Visst finnes psykopater...

Det at diagnosen "psykopati" er borte, betyr ikke at psykopatene er borte. Fordi dette ble et belastet begrep, er disse karakteravvikene gjemt bort, spredt ut over forskjellige personlighetsdiagnoser.

Men psykopatene finner vi blandt oss, og det kan være ødeleggende å bli utsatt for dem.

Hva kjennetegner så psykopatene? Noen trekk kan nevnes:

- Uvanlig impulsivitet
- Egosentrisitet
- Følelseskulde
- Fiendtlighet
- Manglende skyldfølelse

De kan beskrives som tøffe og sterke, men i sporene av deres ofte skruppelløse moral ligger intrigene, og et stort forbruk av andre mennesker. Man kan på mange måter si at psykopaten styres etter lystprinsippet: Psykopaten søker umiddelbar tilfredsstillelse av egne behov, uten hensyntagen til andre, eller langsiktige mål. Psykopaten kan virke hensynsløs, egosentrisk, upålitelig og lite oppriktig. De har stor evne til å se andres svake punkter, vennskap er ofte vennskap bare så lenge psykopaten har nytte av det. Men psykopatens store sensitivitet overfor andre, kan gjøre at han fremstår sjarmerende og varm. Imidlertid har psykopaten vanligvis ingen evne til dypere kontakt, og han kan virke vel glatt i sin "vennlighet".

Psykopatens asosiale adferd kan følges av voldsomme beklagelser, men på grunn av den manglende skyldfølelsen, tjener også beklagelsene bare et mål om kontroll. Angeren er vanligvis meget overfladisk, og fremkommer bare fordi psykopaten har fordel av å fremstille seg slik i øyeblikket.
"Psykopaten forsøker i ekstrem grad å fremstille seg selv i et gunstig lys. Dette gir seg uttrykk i utflukter og bortforklaringer, med tendens til å overføre all skyld for egen misere på omgivelsene." (Kringlen)
Det er vanlig at psyokpaten lover bot og bedring i øyeblikket, men straks tilgivelsen er der, fortsetter han, eller hun, med sin vanlige adferd.

De har god forståelse av hersketeknikker gjennom sin evne til å finne andres svake punkter. Psykopaten angriper vanligvis der den andre er mest følsom og sårbar. Manipulasjon og underlige allianser kjennetegner ofte den maktutøvelsen psykopaten er en mester i. Forventningene til andre er grenseløse, og et oppnådd mål, følges alltid av nye krav.

Det er andre som merker psykopatien, for selv mangler vanligvis psykopaten innsikt i seg selv, sine egne handlinger, og sin egen adferd. Og omgivelsene lar seg også lure, gjennom at psykopaten igjen og igjen får tilgivelse på grunn av sitt vinnende vesen. De unnskyldes, er flinke i en adferd som gjør at det er vanskelig å konfrontere dem direkte, de skader andre på en ofte utspekulert måte. I sporene ligger andre ødelagte mennesker.

"Mange vil hevde at behandling av psykopati er umulig, og det er vel riktig at man i mange tilfeller må resignere overfor slike pasienter. Her må man da ta sikte på å beskytte miljøet, slik at disse pasientene gjør minst mulig skade overfor andre." (Kringlen)

Å avsløre psykopaten er ofte vanskelig, men det er et mønster i adferd, som mer enn annet forteller at dette er en person som bruker, og misbruker, andre. Psykopaten selv har ofte hele tiden nye beskyttere, som er helt uforstående til at dette er et menneske andre må beskyttes imot.