Moderator, konsekvenser og inkonsekvenser på vgb

Først vil jeg si at jeg er grunnleggende uenig i moderators funksjon på vgb, det er en av grunnene til at jeg blogger her.

Nå raser det igjen en debatt om moderator og moderators rolle på vgb. Dette er satt igang på bakgrunn av et innlegg der en utestengelse kritiseres, og der vedkommende da selv får slettet et innlegg.

Jeg har tidligere kritisert moderator for å styre etter eget forgodtbefinnende, men etterhvert mener jeg moderator er helt konsekvent i sin linje. Mens den bloggeren som nå har satt i gang debatten er inkonsekvent i sin linje. Hun har tidligere forstått slettinger, men når det rammer henne selv, eller en hun vil forsvare, stiller hun seg helt uforstående, og protesterer.

Moderators begrunnelse for sine avgjørelser er nå hele tiden konsekvente. Mens den bloggeren som nå igjen har startet debatten, synes inkonsekvent både i tale og tanke.

Når man har valgt å blogge på vgb, må man også akseptere moderators tolkning av reglene. Klarer man ikke å akseptere moderators funksjon og linje, må man blogge et annet sted. Så enkelt er det. Alt annet er bare med på å skape uro rundt en sak som i utgangspunktet er helt klar, og er med på å skape konflikter der moderator har sagt sitt om hva som kan tolereres.

Pavens meget gode foredrag

Paven har kommet under sterk kritikk for utalelser han kom med i et nylig avholdt foredrag. Særlig har kritikken vært sterk fra muslimsk hold, og imaner har forlangt at paven skal komme med unnskyldninger, trekke tilbake det han sa. De krever også at norske kristne skal ta avstand fra utsagnene. Norske medier, med Dagbladet i spissen, har kastet seg på bølgen. Med direkte misvisende vinklinger.

Jeg har hatt gleden av å lese foredraget i sin helhet. Det handler om sammenheng mellom tro og fornuft, men også det forhold at tro ikke skal utbres gjennom vold. I den sammenhengen refererer han til en ordveksling fra flere hundre år siden, der diskusjonen dreier seg om "hellig krig" kan forsvares. Dialogen har kommet i stand etter at kristne selv hadde forsøkt å gjøre det samme i en form for korstog. Det sitatet som blir kritisert, er en bisetning i en lengre setning, i en større sammenheng, og setningen ville ikke blitt riktig sitert om akkurat denne bisetningen var trukket ut.

Dette er komplett uforståelig. Pavens foredrag er meget bra, det kan ikke leses som en kritikk av islam. Og kritikerne kan ikke ha lest foredraget, alternativt har de sin egen agenda med denne kritikken, eller er ikke istand til å lese en tekst i sammenheng. Generalsekretæren i tyske muslimers sentralråd, Aiman Mazyek, har lest foredraget i sin helhet, og sier at han ikke "på noe vis kan se at dette er et angrep på muslimer"

Foredraget finnes i sin helhet her:

http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/speeches/2006/september/documents/hf_ben-xvi_spe_20060912_university-regensburg_en.html

Grønn te: Dramatisk reduksjon i hjerte-kar død

En japansk studie som omfattet 40 tusen personer i alderen 40 til 79 år, viste en dramtisk reduksjon i hjerte-kar dødelighet hos personer som drakk grønn te. Personene i studien ble fulgt i opp til 11 år.

Om man drakk 5 eller flere kopper grønn te om dagen, hadde 31% mindre risiko for å dø av hjerte-karsykdom, om man så på 7 år var reduksjonen på 26%.

Nå er det i utgangspunktet lav hjerte-kar dødelighet i Japan, trolig pga sunt kosthold også ellers, slik at utslagene trolig ikke er like store i Vesten. Men selv med mindre reduksjon i risiko, er dette dramatiske resultater.

Ved bruk av vanlig brun te, var det ingen reduksjon i risiko. Og det ble i denne studien heller ikke funnet noen reduksjon i cancer-dødelighet. Imidlertid har andre studier ment å kunne vise også dette.

http://news.bbc.co.uk/1/hi/health/5334836.stm

Skranglete knær kan bety depresjon

Psychosocial Factors May Increase Risk for Knee Pain

"This paper demonstrates that psychological factors are important, in addition to mechanical (injury) factors as risk factors for knee pain onset, in a population of young newly employed workers," the authors write."

Så vet vi det. :-)

Er du deprimert kan du få vondt i kneet. Forstå det den som kan..... Hehe.

http://www.medscape.com/viewarticle/544224

Tanker mot natt

Den sol som vinket oss til hvile
nå vigsler andres arbeidsdag.
Og slik den stund for stund skal smile
til nye land og folkeslag.

--- O ---

Dag veksler med natt, sorg veksler med glede.
Og alltid er vi del av en helhet større enn oss selv.

--- O ---

Råd om Blogspot

Det finnes mange muligheter for en uavhengig blogg. Wordpress er en, en annen er denne, Blogspot. Og vanskelig er det ikke.

Registrering:

Når man først skal opprette en blogg på blogspot, bør man bruke beta-versjonen fordi den gir helt andre moligheter enn den vanlige på blogger.com. Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at Safari (den vanligste web-leseren for Mac) ikke klarer å håndtere beta-versjonen, bare den vanlige.
For dem som ønsker å konvertere fra den vanlige på blogger, til beta-versjonen: se på slutten av innlegget.

Registreringen må skje med en genuin mailadresse. Har man google-mail fra før, kan denne brukes, men ellers gjør enhver mailadresse nytten. Er denne mailadressen allerede knyttet opp mot en vanlig blogger-blogg, kan den ikke brukes.

Menyer:

Etter at registreringen er ferdig, og man har valgt navn på bloggen, velger man «view blog». Da dukker det øverst til høyre et felt som heter «customize». Ved å klikke på denne, åpner menyene seg.

Først kommer du inn på siden der de forskjellige elementene kan flyttes rundt ved å klikke og dra. Det eneste som ikke kan endres, er tittellinjen og hovedfeltet. Alt på siden, og under, kan flyttes og endres ved klikk og dra.

I navigeringskolonnen over denne sideutformingen, ligger også de forskjellige templatene det kan velges mellom, mao selve grunn-utseende på bloggen. Der kan også fonter etc endres, men oftest er det slik at standard er det beste. HTML-endringer er for viderekommende. Husk å lagre endringene ved å trykke på «save».

Det er flere muligheter for «add a page element». Klikker du på en av disse, kan du f.eks lage dine egne lister. Jeg sier litt om dette mot slutten.

Når siden er utformet, kan man klikke på «settings». Der får man en rekke valg:

Basic: Tittel, undertittel. Jeg anbefaler at alt annet står uendret. Husk å lagre.

Publishing: Fyll inn navnet på bloggen. Det blir også bloggadressen. Om du i «weblog» fyller inn ja eller nei, har bare med om bloggen skal listes utenfor, på eget websted. Jeg har sett på stedet, det har trolig begrenset funksjon. Men det spiller ingen rolle for bloggen om man her svarer «yes» eller «no». Husk å lagre (save).

Formatting: Her er det meste selvforklarende, du får mange valg. Imidlertid vil jeg peke på det første feltet «show» som sier hvor mange innlegg som skal vises på førstesiden i bloggen. Standard er 7. Det betyr at 7 innlegg kommer etterhverandre nedover i en laaaang rekke. Dersom du bare vil ha det siste innlegget på førstesiden, velger du 1 i stedet for 7.

Comments: En viktig side. Her må du ta stilling til om kommentarene skal synes, eller ikke. Velg «yes» eller «no» i rubrikken «show». Og så må du bestemme hvem som kan kommentere, de fleste velger alle, «anyone». Så må du ta stilling til om innleggene dine som hovedregel skal ha mulighet for kommentarer, det vanligste er «New Posts Have Comments». Dette er forøvrig noe du kan endre for hvert enkelt innlegg når du poster, slik at det du her bestemmer, er hovedregelen. Dernest må du ta stilling til om det skal være synlige linker bakover, eller ikke. Trolig vil du velge synlige «backlinks», som standard. Så kommer tidsformat, velg det du liker best. Skal kommentarene være synlig i et eget «pop-up» vindu? Uansett kommer de på slutten av hvert kommenterte innlegg. Skal det være forhåndsgodkjenning av alle kommentarer? Om ikke, velger du «no» på «enable», ellers velger du «yes». «Word-verification» er det samme som bokstavkoden på f.eks. Vgb. Hensikten med å ha den på, er at ikke spammere skal kunne sende ut mange kommentarer maskinelt. Men samtidig er det en tungvint kontroll for de som kommenterer. Jeg har foreløpig valgt «no». Ønsker du en kopi av alle kommentarer du får tilsendt til mailadressen din, fyller du i så fall inn denne.

Archiving: Her bestemmer du hvor ofte innleggene dine skal arkiveres. Standard er en mnd, jeg foreslår at du lar dette stå inntil videre. Om du vil at hvert innlegg du skrive skal få sin egen web-side (jeg anbefaler det), svarer du «yes» på «Enable Post Pages».

Resten av dette (Site Feed og Permissions) lar du i starten være uendret. Du kan heller spørre om du lurer på noe.

HUSK Å LAGRE ALLE ENDRINGER.


Den siste store hovedgruppen i menyen nå er «Postings». Den er stort sett selvforklarende. Fra denne plassen kan du både poste innlegg, og redigere («edit») gamle. Du kan også moderere kommentarer om du ønsker det, men det forutsetter at du tidligere har krysset for at du vil ha denne muligheten (se over, under «Comments»).

Add a Page Element: Du vil kanskje lage egne lister, og kanskje ha en sideteller. Dette gjøres ved å klikke på en av rubrikkene for «Add a Page» element. Du kan flytte dette rundt på siden i etterkant, ved klikk og dra, slik at plasseringen av elementet ordner du etterpå (se over hvordan det gjøres). Huske hele tide å lagre endringer.

Her kan du laste opp et bilde til forsiden på bloggen din. Du kan lage liste (eller lister) med linker til andre, f.eks dine favoritter, til dine tidligere innlegge etc. Ved å bruke «HTML/Java-script» får du et felt der du kan lime inn HTML-koder til andre programmer, kanskje særlig sideteller.

Du har flere muligheter for sideteller. Jeg anbefaler særlig Freestats ( http://freestats.com ), eller http://www.sitemeter.com
Den første er den mest avanserte, men også tyngst å bruke. I begge tilfeller får du til slutt en HTML-tekst som du må kopiere, og lime inn på siden din i det jeg over har kalt «HTML-Java-script». Det er ikke vanskelig, følg bare retningslinjene. Husk også nå å lagre alle endringer til slutt.

Til deg som har en vanlig Blogger-blogg: Om du ønsker overgang til betaversjonen, kan du selvfølgelig opprette en ny blogg med nytt navn. Du kan imidlertid ikke bruke den mailadressen du har på den første.
Om du vil ha med deg navnet, må du gjøre følgende:

1.Døpe om den bloggen du allerede har.
2.Registrere deg på beta-versjonen med en annen mailadresse (det kan f.eks være den bloggeradressen du automatisk får når du oppretter en blogg, den har formatet «brukernavn»@blogger.com)).
3.Så registerer du den nye bloggen med det navnet du hadde (se over hvordan det gjøres, det skjer i det feltet der du bestemmer adressen til bloggen din, det står beskrevet under «Publishing» lenger oppe)
4.Så kopierer du over innlegg etter innlegg av de du vil kopiere over.
5.Du kan velge å slette den gamle bloggen, eller la den stå. Men ikke slett noe som helst før du har gjort alt sammen, og sjekket at alt fungerer på den nye.

Lykke til på Blogspot. Vi arbeider med å lage en blogg-ring her, der vi kan følge hveranders innlegg og kommentarer. Men dette er ikke på plass ennå.

Dyrskun, - hele dritten

Veibom, veibom, veibom i et endeløst antall

I et av verdens rikeste land som Norge er, ser det ut til at nødvendig veibygging ikke lar seg gjennomføre uten betydelige bomavgifter. Jeg leser i avisen Varden at Vegvesenet har foreslått så mye bommer mellom Bø i Telemark og Skien, en strekning på 5 mil, at dagpendlere får en ekstrautgift på 150 kroner dagen.

Denne strekningen er en vanlig pendlerstrekning, det er en hovedvei, en nødvendig trafikkåre i Telemark. For å bruke denne veien daglig, er det altså foreslått en årlig ekstrautgift på 33.000 kroner om bare arbeidsdager regnes med. Dette kommer selvfølgelig i tillegg til årsavgifter og vanlig skatt.

Og jeg vet at også andre områder i landet er tenkt "pepret" med veibommer. Som om det skjedde med avsaget hagle....

Når skal noen ta til vettet? Og hvor er en regjering som kan la slikt skje?

Legens mange dobbeltroller

Legen er den som skal ta seg av pasientens helseplager, men legen er også premissleverandør for store offentlige utbetalinger. Problemstillingen er igjen aktualisert gjennom diskusjonen om arbeidsgivers ansvar for store sykepengeutbetalinger. Jeg tror både leger og pasienter søker gode løsninger, men enkelt er dette ikke, og det er et klart samrøre av mange hensyn og roller.

1. Legen skal vurdere pasientens helsetilstand. Det finnes mye objektive kriterier for dette, men sykdom er veldig ofte ikke en klart definert størrelse, diagnoser er basert på hva pasienten forteller (anamnesen), støttet av legens undersøkelser. Allerede her ligger et punkt som peker på relativiteten i dette.

2. Pasienten er premissleverandør for om pasienten skal få sykmelding, eller ikke. Legen skal altså avgjøre om pasientens helsetilstand er forenlig med en eller annen jobb. Men legen er igjen avhengig av pasientens informasjon om jobbsituasjonen. Legen har ingen forutsetninger for å vite om dette er sant, om det finnes muligheter for tilrettelegging i form av annet arbeid. Og dette kan være muligheter som heller ikke pasienten er klar over. Legen kan ikke kontakte arbeidsgiver på grunn av taushetsplikten.
På dette grunnlaget skal legen altså vurdere om det foreligger arbeidsevne, eventuelt restarbeidsevne, i forhold til en jobbsituasjon som legen ofte har helt perifer kjennskap til.

3. Legen har vanligvis rolle som pasientens "advokat", men skal samtidig forvalte store fellesressurser i samfunnet. Jeg ser klart konflikten.

4. "Snille leger" får mange pasienter og høy inntekt, mens "strenge" pasienter får få pasienter og lavere inntekter. Og pasienter står fritt til å skifte lege når de vil. Dette kan føre til at de objektive vurderingene av arbeidsførhet, påvirkes av helt andre forhold, og derfor blir en høyst subjektiv vurdering.

5. Det er lagt inn kontrollsystemer i trygdesystemet. Men også der er behandlende lege den viktigste premissleverandøren. De vurderingene som er foretatt av behandlende lege, får derfor ikke en egentlig fullverdig etterprøving i det offentlige. De opprinnelige beslutningene videreføres derfor oftest.

Jeg tror at dette kun kan løses ved at behandlende lege vurderer helse, og at en annen vurderer dette opp mot arbeidsførhet, og eventuelt alternative former for arbeid. Det offentlige har ikke denne kapasiteten. Men burde det være slik at arbeidsførheten f.eks. vurderes av bedriftslegen, som kjenner bedriften og har helsekunnskap, mens helse og behandling tas av behandlende lege? Også andre løsninger kan tenkes. En investering i dette ville med sikkerhet resultere i mye bedre tilpasning mellom sykdom og arbeidsførhet, og mer enn noen andre tiltak gjøre at sykefraværet falt.

Det er ingen annen samfunnsektor der en enkelt yrekesgruppe styrer så stor offentlig pengestrøm. Kanskje ligger det en drøm om en slags objektivitet bak. Denne objektiviteten er i beste fall relativ, kanskje i noen tilfeller helt fraværende. Og det er ikke aktørenes manglende vilje som gjør det slik, det følger av selve systemet.

Wayne Rooney og kvinners oppfatning

Jeg hørte på radioen i dag at Wayne Rooney på ny har slått ned en annen. Han var ute med "dama". Bakgrunnen skal være at den andre foreslo trekant-sex med seg selv i tredjerollen. Det er historien.

En side ved dette er at den kvinnelige programlederen sa at dette var mandig gjort av ham, og at hun som kvinne ville satt pris på at en mann i tilsvarende situasjon ville gjort det samme som Wayne Rooney, slått den andre ned.

Så nå vet menn hva kvinner forventer av dem....

Alle åpner samme butikken på blogg.

Når det er en kreativ sjel som starter en butikk på et lite sted, går det gjerne godt i starten. Fordi det går bra, er det andre som stareter samme type butikk, og markedet deles på flere. Det deles på så mange at alle til slutt må legge inn årene.

Om en åpner en restaurant med særpreg, går det godt i starten. Men så dukker det opp flere av samme sorten, og ingen får nok omsetning til å overleve.

Om et tema på bloggen får interesse, dukker kopiene opp, meningene spres jevnt og tynt utover mange blogger, og ingen blogger får noen slagkraft.

Om en blogger skriver på en spesiell måte, er det ofte suksess i starten. Så dukker kopistene opp, og fyller bloggen med ofte dårlige kopier.

Jeg tror folk er dumme som sauer, drevet av misunnelse og kortsiktig vinning. Og resultatet er at alle taper på det, også bjellesauene.

Sykepengesatsene bør reduseres

Bør arbeidstaker få mindre sykepenger? Problemstillingen er interessant i forbindelse med at mer av kostnadene nå føres over på arbeidsgiver, et forslag jeg er enig i. Men dette skaper en skjevhet i dette: Arbeidsgiver får kostnadene, mens den sykmeldte for økonomiens skyld bar kan holde seg borte.

Hva om man reduserte sykepengesatsene med 10%? Så ville både arbeidsgiver og arbeidstaker ha det økonomiske incitament som ligger i å komme tilbake i arbeid. Det rammer dem som er så syke at de ikke kan arbeide, men det er også klart at mange tøyer sykepengerettighetene sine godt ut over det som er arbeidshindrende sykdom.

Kombinasjonen av disse forholdene ville utvilsomt får ned fraværet.

Og kanskje burde staten kompensere dersom noe av årsaken til langtidsfraværet ligger i helsekøer, i det at folk må vente på nødvendig behandling? For dette er jo en forpliktelse som hviler på staten, og kostnadene for dette bør ikke legges hverken på arbeidstaker, eller arbeidsgiver.

Ny sykelønnsordning betyr bedre oppfølging

Regjeringens forslag til ny sykelønnsordning innebærer at arbeidsgiverne skal betale 100% de første 14 dagene (16 i dag), og 20% av kostnadene opp til 1/2 år, samt 10% fra 6 til 12 mndr.
Partene i arbeidslivet raser over dette, mener dette gjør det vanskeligere for bedriftene å ansette folk med helseproblemer.

Dette er nok riktig. Men etter å ha arbeidet med problematikken i mange år, mener jeg at ordningen også har klare fordeler. Det er ofte påfallende hvordan en del arbeidsgivere slapper av i attføringarbeid og sykefraværsoppfølging når staten bærer alle utgiftene.

Jeg har opplevd argumenter som at: "Når du først er over arbeidsgiverperioden, kan du med fordel være sykmeldt en stund. Det gjør det lettere å ansette vikar." Nå får bedriftene et økonomisk incetament for å være aktiv i forhold til tilbakeføring til arbeid.

Men ulempen er at personer med helseplager kanskje vanskeligere vil bli ansatt. Og jeg kan tenke meg at noen arbeidsgivere ikke bare vil "hjelpe" tilbake i arbeid, men faktisk også "presse" tilbake i arbeid.

Uansett er dette en spennende reform, noe som kanskje må prøves for å få en aktiv holdning også til mer langtidsfravær. I dag er det nemlig kun korttidsfraværet som anses av mange arbeidsgivere å være det største problemet

Win This Battle

Fant dette i Los Angeles Times. Kanskje god moral i dette en og annen gang.

Win This Battle by Choosing not to Fight

Visst finnes psykopater...

Det at diagnosen "psykopati" er borte, betyr ikke at psykopatene er borte. Fordi dette ble et belastet begrep, er disse karakteravvikene gjemt bort, spredt ut over forskjellige personlighetsdiagnoser.

Men psykopatene finner vi blandt oss, og det kan være ødeleggende å bli utsatt for dem.

Hva kjennetegner så psykopatene? Noen trekk kan nevnes:

- Uvanlig impulsivitet
- Egosentrisitet
- Følelseskulde
- Fiendtlighet
- Manglende skyldfølelse

De kan beskrives som tøffe og sterke, men i sporene av deres ofte skruppelløse moral ligger intrigene, og et stort forbruk av andre mennesker. Man kan på mange måter si at psykopaten styres etter lystprinsippet: Psykopaten søker umiddelbar tilfredsstillelse av egne behov, uten hensyntagen til andre, eller langsiktige mål. Psykopaten kan virke hensynsløs, egosentrisk, upålitelig og lite oppriktig. De har stor evne til å se andres svake punkter, vennskap er ofte vennskap bare så lenge psykopaten har nytte av det. Men psykopatens store sensitivitet overfor andre, kan gjøre at han fremstår sjarmerende og varm. Imidlertid har psykopaten vanligvis ingen evne til dypere kontakt, og han kan virke vel glatt i sin "vennlighet".

Psykopatens asosiale adferd kan følges av voldsomme beklagelser, men på grunn av den manglende skyldfølelsen, tjener også beklagelsene bare et mål om kontroll. Angeren er vanligvis meget overfladisk, og fremkommer bare fordi psykopaten har fordel av å fremstille seg slik i øyeblikket.
"Psykopaten forsøker i ekstrem grad å fremstille seg selv i et gunstig lys. Dette gir seg uttrykk i utflukter og bortforklaringer, med tendens til å overføre all skyld for egen misere på omgivelsene." (Kringlen)
Det er vanlig at psyokpaten lover bot og bedring i øyeblikket, men straks tilgivelsen er der, fortsetter han, eller hun, med sin vanlige adferd.

De har god forståelse av hersketeknikker gjennom sin evne til å finne andres svake punkter. Psykopaten angriper vanligvis der den andre er mest følsom og sårbar. Manipulasjon og underlige allianser kjennetegner ofte den maktutøvelsen psykopaten er en mester i. Forventningene til andre er grenseløse, og et oppnådd mål, følges alltid av nye krav.

Det er andre som merker psykopatien, for selv mangler vanligvis psykopaten innsikt i seg selv, sine egne handlinger, og sin egen adferd. Og omgivelsene lar seg også lure, gjennom at psykopaten igjen og igjen får tilgivelse på grunn av sitt vinnende vesen. De unnskyldes, er flinke i en adferd som gjør at det er vanskelig å konfrontere dem direkte, de skader andre på en ofte utspekulert måte. I sporene ligger andre ødelagte mennesker.

"Mange vil hevde at behandling av psykopati er umulig, og det er vel riktig at man i mange tilfeller må resignere overfor slike pasienter. Her må man da ta sikte på å beskytte miljøet, slik at disse pasientene gjør minst mulig skade overfor andre." (Kringlen)

Å avsløre psykopaten er ofte vanskelig, men det er et mønster i adferd, som mer enn annet forteller at dette er en person som bruker, og misbruker, andre. Psykopaten selv har ofte hele tiden nye beskyttere, som er helt uforstående til at dette er et menneske andre må beskyttes imot.

Disse plagsomme støvbærere....

Her har humlen landet. Men hvor er nektaren?

I midten av blomsten ser vi inn på støvbærerne.

Jovisst, der nede er det jo nektar.

Men da må jeg jo forbi disse støvbærerne, og støvet setter seg fast.....

Fristelsen ble for stor, for nektaren var i bunnen.

Blir vel kvitt støvet på neste blomst.

Blogg og det frie ord

Jeg har fått en juridisk vurdering av slettingen på Synapse, der det bare var linker til en annen bloggers uttalelser. Konklusjonen er at det er meget tvilsomt om dette kan være i strid med reglene, men moderator har sikret seg gjennom at avgjørelsen ikke kan diskuteres. Selv om linkene fikk preg av et mønster, avdekket de bare det mønsteret som allerede var synlig på bloggen.

Konklusjonen er altså at moderator, relativt løsrevet av regler, driver en form for sensur (i dette tilfellet på vegne av en bestemt blogger), eller i alle fall en styring av det frie ord som forbindes med helt andre pressetradisjoner og samfunnsystemer enn det vi kjenner i Norge. Og det er Norges største avis som står for dette synet.

Juridisk kan moderator gjøre akkurat hva moderator vil. Presseetisk er det som skjedde meget betenkelig. Men slik vil moderator altså styre meningsutvekslingen på vgb.

Dette kan jeg skrive fordi det ikke skrives på vgb. Der ville det trolig blitt sensurert bort.

Den ene, eller alle andre?

Dersom en kommer i konflikt med mange (alle), systematisk og over tid, kan det tenkes to forklaringer:

1. Alle rundt den ene tar feil, og uavhengig av hverandre søker alle konflikt.
2. Det er den ene som tar feil, gang på gang, og således skaper konfliktene rundt seg.

Enhver får trekke sine konklusjoner

Ny start for Timeline

Så flytter Timeline fra vgb til blogspot.com. Blir til Genese, håper jeg kan leve litt opp til det navnet. Her er det høyde under taket, ingen enkeltbloggere som styrer bloggen slik som på vgb, ingen sensur, ingen knebling av det frie ord. Så får vi se herfra....