Det finnes titusener av blogger bare i Norge. Noen ser på dem som en demokratisering, der alle kan si sin mening, og bidra i samfunnsdebatten. Dette var i alle fall grunntanken bak bloggverdenen.
Så har noe forandret seg, noen bruker bloggen kun som en dagbok, som en form for kontaktforum, nesten som en chattekanal. Andre bruker bloggen helt privat. Og media, særlig slik som f.eks. vgb, oppfordrer til denne noe flanerende og lett tabloidiserte form for blogging, gjennom å løfte frem akkurat denne formen. Slik blir både opposisjon og kritikk i beste fall nøytralisert, i verste fall kan dette ses på som en ren manipulasjon fra makthavere for å stilne kritikk, og for markedet til å styre oppmerksomhet og penger mot noe som i neste omgang gir avkastning.
Mange holder fortsatt fast ved tanken på blogg som del av en demokratisk prosess, en måte der alle kan delta og komme til orde. Slik er blogging en massebevegelse, som i antall burde bli lyttet til, og hørt, av dem som tar viktige avgjørelser.
Men dette er en massebevegelse som som drukner i alle andre bloggere, som ikke har noe budskap til makthavere, og som heller ikke har tenkt å gi noe budskap til makthavere. I tillegg er effekten av en massebevegelse effekten at den går i den samme retningen. Som politisk blogging spriker det imidlertid i alle retninger, så i den grad dette er en massebevegelse med håp om innvirkning og betydning, er retning og mening pulverisert og individualisert.
Samtidig bruker bloggere mye tid på blogg, mye ressurser, og har en tanke om at de faktisk har en betydning. Sett fra beslutningstageres ståsted, fra en makthavers ståsted, er dette glimrende. Opinion og kritikk er plassert i en kanal som man ikke kan, og heller ikke behøver, å ta hensyn til. Og misnøyen blant kritikere blir samtidig mindre; de får jo gitt uttrykk for sin mening i illusjonen om at de også har innflytelse. Dette er jo sagt klart av personer som Frisk og Guillot.
Tenk en situasjon der bloggere, i stedet for å blogge, forente sine krefter som en massebevegelse utenfor blogg, mot felles mål. Da ville dette blitt en opinion, en sytemkritisk bevegelse, som makthavere ikke kunne se bort fra. Denne opposisjonen ville blitt en betydelig mer effektiv påvirkningskanal enn bloggen i dag er. Men dette er en urealistisk tanke.
Men samtidig er bloggen en så demokratisk fordelt mulighet til ytring som neppe noe annet forum i dagens samfunn. Utfordringen blir bare en organisering av dette på en måte som synliggjør både synspunkter, og tyngde, i disse ytringene. Problemstillingen blir hvordan bloggen kan bli det redskapet for påvirkning som kanskje var intensjonen når dette en gang startet opp. Da må det imidlertid store endringer til fra dagens situasjon.
Slik bloggen i dag fungerer, er nok overskrften mest dekkende, det er ingen påvirkning, det er en nøytralisering av kritikk og opposisjon.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
12 kommentarer:
Her er vi enige i mye.
Vil bare tilføye at deres moderering og sensur bidrar til å endre fokus fra sak til person.
Konfliktene som var, ble aldeles overdimensonerte og forlenget pga av slettinger, sensur og utestenging, fra VGB.mod.
Hadde alle kreftene rundt konfliktene vært brukt på sak og innhold, ja da kunne blogging vært den maktfaktoren den kan være. Konflikter blir på en måte i deres interesse for å tenke logisk i din bane. Fokus vekk fra mulighetene.
Å kaste mistanke, å kreere/manipulere grums om noen, fore bygdedyr og ryktespredning, det tar fokus bort fra alt viktig det. At noen lar seg misbruke, ja det blir deres sak og samvittighet.
Sirenia.
# Sirenia
Nå hadde jeg faktisk ikke konflikter i tanken i det hele tatt når jeg skrev dette. Men du har jo rett: enhver moderatoprfunksjon er jo en styrende funksjon i forhold til bloggens innhold og betydning. Og vgb er jo nå den største eksponenten for den private, eventuelt tabloidiserte, bloggingen. Den type blogging som sikkert har betydning for den enkelte blogger, men som ikke har betydning ut over et mindre bloggsamfunn.
Et godt fundert innlegg om en utvikling eller mangel på utvikling innen bloggsfæren som bør gi ettertanke. Nå mener jeg at blogging i utgangspunktet, faktisk var i dagbokform og har siden utviklet seg til speakers corners for folket. Et talerør for folket kan det altså og være. Om folkets røst blir hørt og skal bli hørt, avhenger sikkert av om bloggportaler med stor nedslagskraft som VGB er villig til å "samle" på dyktige bloggere. Andre gode portaler finnes jo der ute og det er som sagt der "ute" jeg har funnet de fleste lesbare blogger og. Paradokset er at den alminnelige leser av nettaviser, kanskje ikke gidder å oppsøke andre portaler, når avisene har egne lett for hånden.
Jeg har selv sett meg mer og mer lei på den tabloidiseringen VG gjør bloggen til. Frisk sin spissformulerte kritikk var på sin plass, men i glasshus med tanke på at hans egen avis sørger for og bidrar til denne tabloidiseringen. Det er en generell undergraving av at "tyngre" og mer "seriøs" stoff også kan trekke lesere og dermed gi treff til portalen som jo er hovedhensikten deres.
I bunnen av alt dette, mener jeg vi egentlig tillegger en bloggportal som VG for stor betydning og makt. Personlig har jeg aldri syns VG har levert god journalistikk. Jeg har ansett avisa som tabloid i minst 2 årtier. I så måte var det ikke å forvente at bloggportalen deres hadde noe høyere standard enn blekka. Nå var det faktisk veldig mange, gode bloggere i VGB stallen i starten slik jeg ser det. Dyktige skribenter på mange plan som inspirerte en naturlig til å strekke seg og forbedre seg i egne innlegg.Disse skribentene var og mer synlig i starten da antall bloggere var på maks5000. Nå som mengden er tredoblet - har det tabloide druknet alt annet og resultatet har vi jo sett.
Nå ser jeg at VG over tid har hatt Gallup inn i bildet igjen, som måler et eller annet ukjent for oss der inne. Hver gang man reloader en side, går siden gjennom Gallup script først. For alt jeg vet har de funnet ut hva slags blogger/bloggere som genererer flest sidetreff. Det hele er langt på vei en illusjon uansett. Det kan feks være i hovedsak VGB`s egne bloggere som genererer trafikken der inne - ergo har jo kvantitet og ikke kvalitet all makt. Det er likegyldig for dem hvem som blogger der og hvor lenge de gidder det - så lenge de stadig får inn nye bloggere som gidder å lese/skrive der inne. Et sidetreff sier lite om hvor den kommer fra. Logikken er dermed enkel.
Kvantitet over kvalitet. Opinionsdannelsen er manipulert og vi - opinionen er i så måte bare puppets on a string.
Hei
Det er vel få bloggere som har noe forventning om at de skal forandre verden, eller som har sprengkraft nok til å lage så mye som en bulk?
Portaler er iallfall tingen for å bli hørt, og jeg tror den dagen en stor avis lager en portal for inviterte bloggere, som markedsføres tydelig på avisens fremside, vil vi se en forandring hvor enkeltstemmer kan få betydning. Jeg ser vi har depesjer og borgerjournalistene og whatnot, men det kommer liksom ikke helt opp mot de store nettavisene - det forblir for de spesielt interesserte og kan derfor enkelt ignoreres.
Portaler slik de fungerer i dag, hjelper lite. Jeg har blogget på vgb, med tidvis stort påtrykk av kommentarer, men som regel kommer de fra andre brukere av forumet. Kommentarer utenfra kommer stort sett bare når innlegg blir løftet frem på avisens forside. Når det gjelder sidevisninger er det vanskeligere å si, men jeg skulle tro du finner samme mønsteret der: Man sitter og synser på en lokal pub, og de eneste som gidder å høre på fyllerøret man lirer av seg er stamgjestene, og innimellom en eller annen som har gått seg vill.
# Sandri
Gode poenger. Noe er vel også VG ikke skyld i, selve antallet blogger gjør jo dette uoversiktlig. Men som deg så tror jeg vgb er opptatt av mange treff, og er mindre opptatt av kvalitet. Det virker slik. Å finne de innleggene som er av en slik karakter at de kan påvirke en utvikling, blir som å lete etter gullkorn i Sahara.
Det morsomme er jo at vgb selger dette som om portalen skulle ha betydning, noe de fleste jo vet at den ikke har.
# Dunkman
Hyggelig å treffe deg utenfor vgb. Og du kommer med konstruktive forslag. Men igjen er det slik at om noen bare inviteres, blir det en seleksjon av også meninger. Likevel tror jeg det er veien å gå. Ellers kan du sjekke sonitus.org, det er en plass der du linker deg videre, og som kan ha en viss funksjon gjennom sin orden og sitt system.
Interessant blogginnlegg, velskrevet og fint, men siden jeg tilfeldigvis vet litt om hvor bloggene startet, så er jeg nok ikke helt enig.
Bloggene, eller webloggene, var egentlig en rekke linker du kunne sjekke for å se hvor de besøkene kom fra til en server.
Så ble de til samlinger av linker som folk selv likte.
Pyra Labs, som startet Blogger, hadde utviklet et samarbeidsverktøy de skulle selge, og de likte det, så de brukte det selv. Samtidig ga de andre anledning til å bruke det, gjennom å åpne for at folk skulle kunne blogge.
Rebecca Blood hadde en slags visjon om hva blogging kunne være, men den kom lenge etterpå, og er mer en observasjon om en generell endring i mediebruken og publikumsrollene, enn et manifest om bloggingens demokratiserende funksjon.
Dagbokfunksjonen er nok den eldste bloggformen som har vært lett tilgjengelig for folk. De første norske bloggene var dagbøker. Bloggen som demokratisk virkemiddel er noe som først ble diskutert og skrevet om i 2001-2002, og da særlig etter at artikkelen "Blogging Thoughts" ble gitt, ut. Denne viser hvordan en blogg kan brukes til å bryte ned etablerte maktstrukturer i Akademia.
Hva er jeg ute etter med alt dette? Vil bare si at bloggen slett ikke er på vei bort fra sin opprinnelige rolle. Den er kanskje bare i ferd med å bli så populær i Norge at den finner sin internasjonale form.
For meg som kun har brukt en del tid på å betrakte VGs bloggsamfunn fra utsiden så fremstår det som et lukket samfunn, langt mer introvert enn det jeg opplever bloggesamfunnet utenfor tabloidportalene å være. (Selv om det også nok bærer preg av å være bloggere som blogger for hverandre)
Problemene med VGBlogg er at uansett om man har muligheter for å personifisere siden så ser den uansett ut som en VG-blogg. Dessuten er URL'en umulig å huske, og den er vel umulig å personifisere. Så har man selvfølgelig moderatorordningen, og som en som selv har vært moderator for et livlig diskusjonsforum i sin tid så vet jeg at ethvert forum som bedriver moderering utover det aller mest nødvendige før eller siden blir ødelagt av endeløse metadebatter.
Det finnes noen gode skribenter på VGBlogg, for all del, men VG er ikke interessert i kvalitet, de er kun interessert i klikk. Jeg tror skribenter med ambisjoner er best tjent med å finne seg andre platformer enn VGBlogg for å bli hørt.
Når det gjelder påvirkningskraft så er det vel strengt tatt de færreste bloggerne som er spesielt interessert i å velte regjeringer?
# Torill.
Dette var nyttig kunnskap for meg. Åpenbart har jeg sklidd inn i denne bloggbølgen for sent til å få med meg opprinnelsen.
I og for seg endrer ikke dette mitt anliggende om at bloggene ikke har den betydning mange kanskje tror de har, og når du sier de igjen går mot en internasjonal form, oppfatter at du da mener den opprinnelige dagboksformen, er vi vel enige om det. Det er vel bloggens omdefinering rundt århundreskifet jeg da etterlyser, og ser at ikke er der. Nå vil jeg også si at helt grunnleggende forstått, må det jo være en slags tanke om å formidle noe til andre som også ligger bak en "dagbok" på nett, ellers kunne man skrevet for seg selv. Og i enhver formidling ligger også et potensiale for en påvirkning.
Takk for kommentaren, jeg må nok sette meg mer inn i historien.
#Hjorten
Om det er de bloggerne som nå eksponeres på VGB som skulle styrte regjeringen, tror jeg det ville bli en tragedie. Og det er vel ikke så mange som tenker så langt. Men det er mange som lever i en illusjon om at det de skriver har betydning i en beslutningsprosess. Noe jeg tror er svært begrenset.
Ellers har du rett i at vgb-samfunnet stort sett blogger for hverandre. Ikke lite publikum i og for seg, 15000 bloggere, men det blir likevel stort sett internt. Ellers er dine erfaringer som moderator sikkert noe av det vgb-moderator nå opplever: moderatorfunksjonen blir i seg selv en endeløs debatt.
Begge forholdene gjør vgb litt mindre interessant for mange.
Du har fat i noget væsentligt - hvilken betydning kan det dog have, at man sidder her og sender ord ud i hyperspace? For mit vedkommende retfærdiggør jeg det med, at det er stigende grad vanskeligt at få aviserne til at optage læserbreve. Blogposteringerne er mine "ufødte" læserbreve. Det er også en masse tanker, der rumsterer inde i hovedet, og som jeg nu kan aflevere på bloggen - dejligt befriende. Men selvfølgelig håber jeg også at blive læst og husket, og følger derfor ivrigt med i, hvor mange der klikker på bloggen.
# Kristian
Takk for besøket, hyggelig å bli lest også fra Danmark. Og her er vi ved et kjernepunkt: De aller fleste liker jo å bli lest, om ikke hadde vi ikke blogget, men i beste fall skrevet kun for oss selv. Og du har jo et ønske om at din mening skal bli sett, at du skal bli en del av påvirkningen før beslutniger tas. Det er også hensynet mitt: I en jungel av blogger, hvordan lager vi en blogg som får en viss "impact" der hvor den skal leses.
PS: Jeg klikket på navnet ditt, det fremkom ingen link. Blir jo litt nyskjerrig også på din blogg.
Du finner vår danske venn på http://ydmyghet.urbanblog.dk hvis jeg ikke tar helt feil:-)
hej Genese - jeg kan se at Hjorten allerede har svaret. Det kan være at jeg indtastede min adresse forkert første gang..? Hvis linket virker denne gang, må det være forklaringen. Venlig hilsen Kristian
Legg inn en kommentar